Hopp til hovudinnhald Hopp til søk Hopp til bunntekst
Sist endret: 04.11.2015Kontaktavdeling: Teknisk avdeling Kontaktperson: Egil Birkrem

Byggesak

Kommunens byggesakshandsaming blir regulert av plan- og bygningsloven med tilhøyrande forskrifter, samt forvaltningsloven.
Kommunens arealplanar og føresegner utgjer i tillegg ein viktig del av det juridiske grunnlaget for sakshandsaminga.

Kommunens sakshandsaming skal vera med å sikre samfunnsinteressene og samstundes føre til auka kvalitet på byggearbeida.
Kommunen er plikta til å gje svar på byggesøknaden innan ein viss frist. Fristen er avhengig av søknadstype.

Dette kan du gjere for å lette saksgangen:

For å oppnå dei målsettingar som er knytt til handsaming av byggesøknader, vil me at du som utbyggar sender inn søknad som er komplett, og som er i samsvar med offentlege krav. Ta kontakt med godkjent føretak (arkitekt/ingeniør) for å unngå at tid gjeng med til å komplettere søknaden på et seinare tidspunkt.

   

Husbygging
  • Bustad - oppføring av ny bustad

  • Bustadtilskot til utbetring/tilpassing

  • Bustønad

  • Byggjetiltak som ikkje krev søknad og løyve

  • Driftsbygning i landbruket

  • Forureina grunn - bygging og graving

  • Førehandskonferanse

  • Grunnlån

  • Nabovarsel - byggjesak

    Kva gjer barnevernet

    Informasjon om barnevernet i Vest-Telemark

    Barneverntenesta har ansvaret for alle barnevernstiltak som blir sett inn i høve til det enkelte barn/ungdom, samt delansvar i alt førebyggjande arbeid.
    Det er eit grunnleggjande prinsipp i dagens samfunn at foreldra sjølve skal syte for borna sine.

    Barneverntenesta har som oppgåve å ta vare på dei mest utsette barna i kommunen når foreldra av ulike årsaker ikkje kan ivareta ansvaret sitt.
    Barneverntenesta skal verne barn mot omsorgssvikt og motvirke at barna lir fysisk og psykisk overlast.

    Dersom barneverntenesta blir kjent med slike forhold har barneverntenesta ei lovbestemt plikt til straks å undersøke korleis barnet har det, og om nødvendig setje i verk tiltak.

    Barneverntenesta sitt arbeid er ei blanding av støtte og kontroll. Barnevernet skal gje hjelp og støtte for at heimen skal kunne makte oppdragaransvaret sitt, men barneverntenesta har og plikt til å gripe inn dersom det ikkje nyttar.

    Meldingar til barneverntenesta:
    Mange barnevernsaker startar ved at foreldra sjølve tar kontakt.
    Offentlege tenestemenn, naboar, familie og andre kan melde til barneverntenesta dersom dei er bekymra for eit barn.
    Privatpersonar kan be om anonymitet når dei melder, men kan ikkje fritakast for vitneplikt dersom saka skal behandlast i Fylkesnemnda eller i Domstolane.
    Alle meldingar blir vurdert innan ei veke, og dersom det er grunn til det, blir dei undersøkt nærare for så å bli vurdert i høve til eventuelle hjelpetiltak.

    Hjelpetiltak:
    Barneverntenesta vurderer først om det er mogleg å gje hjelp til barnet og familien slik at dei kan fungere betre i heimesituasjonen. Som førebyggjande hjelpetiltak tilbyr barnevernet råd/veiledning, tilsynsførar, miljøarbeidar, heimekonsulent, avlastning/besøksheim, plass i barnehage/SFO, støttekontakt, økonomisk stønad til barnet slik at det kan delta i fritidsaktivitetar e.l.
    Plassering utanfor heimen blir fyrst vurdert dersom frivillige hjelpetiltak ikkje fører fram eller vurderast som nyttelause.

    Barneverntenesta samarbeider med Bufetat (den statlege barneverntenesta) om å finne eigna fosterheimar og institusjonsplassar.
    Når det gjeld avlastning/besøksheimar og støttekontaktar ynskjer barneverntenesta å koma i kontakt med familiar som er interessert i å hjelpe barn som har behov for det.

    Heimel:
    Meir om kva som er barneverntenesta sitt ansvar og arbeidsoppgåver finn de i Barnevernloven.
    Lova seier noko om vilkåra for når det offentlege kan gripe inn med tiltak for barn og familie,  kva for tiltak ein kan nytte, og lova gjev reglar for sakshandsaminga.

    Teieplikt:
    Alle som arbeider i barneverntenesta har teieplikt. Teieplikta omfattar og fødestad, fødselsdato, personnummer, adresse, statsborgarskap, sivil status og arbeidsstad.

    Klage:
    Dei som er partar i saka, har klagerett og søksmålsrett.
    Alle vedtak som blir fatta av barneverntenesta i kommunen, kan påklagast til fylkesmannen.
    Fristen for klage er 3 veker.
    Vedtak fatta av fylkesnemnda kan bringast inn for tingretten til rettsleg overprøving.
    Fristen for å bringe saka inn for retten er 2 månader.

  • Nedgravde oljetankar

    Kva gjer barnevernet

    Informasjon om barnevernet i Vest-Telemark

    Barneverntenesta har ansvaret for alle barnevernstiltak som blir sett inn i høve til det enkelte barn/ungdom, samt delansvar i alt førebyggjande arbeid.
    Det er eit grunnleggjande prinsipp i dagens samfunn at foreldra sjølve skal syte for borna sine.

    Barneverntenesta har som oppgåve å ta vare på dei mest utsette barna i kommunen når foreldra av ulike årsaker ikkje kan ivareta ansvaret sitt.
    Barneverntenesta skal verne barn mot omsorgssvikt og motvirke at barna lir fysisk og psykisk overlast.

    Dersom barneverntenesta blir kjent med slike forhold har barneverntenesta ei lovbestemt plikt til straks å undersøke korleis barnet har det, og om nødvendig setje i verk tiltak.

    Barneverntenesta sitt arbeid er ei blanding av støtte og kontroll. Barnevernet skal gje hjelp og støtte for at heimen skal kunne makte oppdragaransvaret sitt, men barneverntenesta har og plikt til å gripe inn dersom det ikkje nyttar.

    Meldingar til barneverntenesta:
    Mange barnevernsaker startar ved at foreldra sjølve tar kontakt.
    Offentlege tenestemenn, naboar, familie og andre kan melde til barneverntenesta dersom dei er bekymra for eit barn.
    Privatpersonar kan be om anonymitet når dei melder, men kan ikkje fritakast for vitneplikt dersom saka skal behandlast i Fylkesnemnda eller i Domstolane.
    Alle meldingar blir vurdert innan ei veke, og dersom det er grunn til det, blir dei undersøkt nærare for så å bli vurdert i høve til eventuelle hjelpetiltak.

    Hjelpetiltak:
    Barneverntenesta vurderer først om det er mogleg å gje hjelp til barnet og familien slik at dei kan fungere betre i heimesituasjonen. Som førebyggjande hjelpetiltak tilbyr barnevernet råd/veiledning, tilsynsførar, miljøarbeidar, heimekonsulent, avlastning/besøksheim, plass i barnehage/SFO, støttekontakt, økonomisk stønad til barnet slik at det kan delta i fritidsaktivitetar e.l.
    Plassering utanfor heimen blir fyrst vurdert dersom frivillige hjelpetiltak ikkje fører fram eller vurderast som nyttelause.

    Barneverntenesta samarbeider med Bufetat (den statlege barneverntenesta) om å finne eigna fosterheimar og institusjonsplassar.
    Når det gjeld avlastning/besøksheimar og støttekontaktar ynskjer barneverntenesta å koma i kontakt med familiar som er interessert i å hjelpe barn som har behov for det.

    Heimel:
    Meir om kva som er barneverntenesta sitt ansvar og arbeidsoppgåver finn de i Barnevernloven.
    Lova seier noko om vilkåra for når det offentlege kan gripe inn med tiltak for barn og familie,  kva for tiltak ein kan nytte, og lova gjev reglar for sakshandsaminga.

    Teieplikt:
    Alle som arbeider i barneverntenesta har teieplikt. Teieplikta omfattar og fødestad, fødselsdato, personnummer, adresse, statsborgarskap, sivil status og arbeidsstad.

    Klage:
    Dei som er partar i saka, har klagerett og søksmålsrett.
    Alle vedtak som blir fatta av barneverntenesta i kommunen, kan påklagast til fylkesmannen.
    Fristen for klage er 3 veker.
    Vedtak fatta av fylkesnemnda kan bringast inn for tingretten til rettsleg overprøving.
    Fristen for å bringe saka inn for retten er 2 månader.

  • Sjølvbyggjar

    Kva gjer barnevernet

    Informasjon om barnevernet i Vest-Telemark

    Barneverntenesta har ansvaret for alle barnevernstiltak som blir sett inn i høve til det enkelte barn/ungdom, samt delansvar i alt førebyggjande arbeid.
    Det er eit grunnleggjande prinsipp i dagens samfunn at foreldra sjølve skal syte for borna sine.

    Barneverntenesta har som oppgåve å ta vare på dei mest utsette barna i kommunen når foreldra av ulike årsaker ikkje kan ivareta ansvaret sitt.
    Barneverntenesta skal verne barn mot omsorgssvikt og motvirke at barna lir fysisk og psykisk overlast.

    Dersom barneverntenesta blir kjent med slike forhold har barneverntenesta ei lovbestemt plikt til straks å undersøke korleis barnet har det, og om nødvendig setje i verk tiltak.

    Barneverntenesta sitt arbeid er ei blanding av støtte og kontroll. Barnevernet skal gje hjelp og støtte for at heimen skal kunne makte oppdragaransvaret sitt, men barneverntenesta har og plikt til å gripe inn dersom det ikkje nyttar.

    Meldingar til barneverntenesta:
    Mange barnevernsaker startar ved at foreldra sjølve tar kontakt.
    Offentlege tenestemenn, naboar, familie og andre kan melde til barneverntenesta dersom dei er bekymra for eit barn.
    Privatpersonar kan be om anonymitet når dei melder, men kan ikkje fritakast for vitneplikt dersom saka skal behandlast i Fylkesnemnda eller i Domstolane.
    Alle meldingar blir vurdert innan ei veke, og dersom det er grunn til det, blir dei undersøkt nærare for så å bli vurdert i høve til eventuelle hjelpetiltak.

    Hjelpetiltak:
    Barneverntenesta vurderer først om det er mogleg å gje hjelp til barnet og familien slik at dei kan fungere betre i heimesituasjonen. Som førebyggjande hjelpetiltak tilbyr barnevernet råd/veiledning, tilsynsførar, miljøarbeidar, heimekonsulent, avlastning/besøksheim, plass i barnehage/SFO, støttekontakt, økonomisk stønad til barnet slik at det kan delta i fritidsaktivitetar e.l.
    Plassering utanfor heimen blir fyrst vurdert dersom frivillige hjelpetiltak ikkje fører fram eller vurderast som nyttelause.

    Barneverntenesta samarbeider med Bufetat (den statlege barneverntenesta) om å finne eigna fosterheimar og institusjonsplassar.
    Når det gjeld avlastning/besøksheimar og støttekontaktar ynskjer barneverntenesta å koma i kontakt med familiar som er interessert i å hjelpe barn som har behov for det.

    Heimel:
    Meir om kva som er barneverntenesta sitt ansvar og arbeidsoppgåver finn de i Barnevernloven.
    Lova seier noko om vilkåra for når det offentlege kan gripe inn med tiltak for barn og familie,  kva for tiltak ein kan nytte, og lova gjev reglar for sakshandsaminga.

    Teieplikt:
    Alle som arbeider i barneverntenesta har teieplikt. Teieplikta omfattar og fødestad, fødselsdato, personnummer, adresse, statsborgarskap, sivil status og arbeidsstad.

    Klage:
    Dei som er partar i saka, har klagerett og søksmålsrett.
    Alle vedtak som blir fatta av barneverntenesta i kommunen, kan påklagast til fylkesmannen.
    Fristen for klage er 3 veker.
    Vedtak fatta av fylkesnemnda kan bringast inn for tingretten til rettsleg overprøving.
    Fristen for å bringe saka inn for retten er 2 månader.

Kva gjer barnevernet

Informasjon om barnevernet i Vest-Telemark

Barneverntenesta har ansvaret for alle barnevernstiltak som blir sett inn i høve til det enkelte barn/ungdom, samt delansvar i alt førebyggjande arbeid.
Det er eit grunnleggjande prinsipp i dagens samfunn at foreldra sjølve skal syte for borna sine.

Barneverntenesta har som oppgåve å ta vare på dei mest utsette barna i kommunen når foreldra av ulike årsaker ikkje kan ivareta ansvaret sitt.
Barneverntenesta skal verne barn mot omsorgssvikt og motvirke at barna lir fysisk og psykisk overlast.

Dersom barneverntenesta blir kjent med slike forhold har barneverntenesta ei lovbestemt plikt til straks å undersøke korleis barnet har det, og om nødvendig setje i verk tiltak.

Barneverntenesta sitt arbeid er ei blanding av støtte og kontroll. Barnevernet skal gje hjelp og støtte for at heimen skal kunne makte oppdragaransvaret sitt, men barneverntenesta har og plikt til å gripe inn dersom det ikkje nyttar.

Meldingar til barneverntenesta:
Mange barnevernsaker startar ved at foreldra sjølve tar kontakt.
Offentlege tenestemenn, naboar, familie og andre kan melde til barneverntenesta dersom dei er bekymra for eit barn.
Privatpersonar kan be om anonymitet når dei melder, men kan ikkje fritakast for vitneplikt dersom saka skal behandlast i Fylkesnemnda eller i Domstolane.
Alle meldingar blir vurdert innan ei veke, og dersom det er grunn til det, blir dei undersøkt nærare for så å bli vurdert i høve til eventuelle hjelpetiltak.

Hjelpetiltak:
Barneverntenesta vurderer først om det er mogleg å gje hjelp til barnet og familien slik at dei kan fungere betre i heimesituasjonen. Som førebyggjande hjelpetiltak tilbyr barnevernet råd/veiledning, tilsynsførar, miljøarbeidar, heimekonsulent, avlastning/besøksheim, plass i barnehage/SFO, støttekontakt, økonomisk stønad til barnet slik at det kan delta i fritidsaktivitetar e.l.
Plassering utanfor heimen blir fyrst vurdert dersom frivillige hjelpetiltak ikkje fører fram eller vurderast som nyttelause.

Barneverntenesta samarbeider med Bufetat (den statlege barneverntenesta) om å finne eigna fosterheimar og institusjonsplassar.
Når det gjeld avlastning/besøksheimar og støttekontaktar ynskjer barneverntenesta å koma i kontakt med familiar som er interessert i å hjelpe barn som har behov for det.

Heimel:
Meir om kva som er barneverntenesta sitt ansvar og arbeidsoppgåver finn de i Barnevernloven.
Lova seier noko om vilkåra for når det offentlege kan gripe inn med tiltak for barn og familie,  kva for tiltak ein kan nytte, og lova gjev reglar for sakshandsaminga.

Teieplikt:
Alle som arbeider i barneverntenesta har teieplikt. Teieplikta omfattar og fødestad, fødselsdato, personnummer, adresse, statsborgarskap, sivil status og arbeidsstad.

Klage:
Dei som er partar i saka, har klagerett og søksmålsrett.
Alle vedtak som blir fatta av barneverntenesta i kommunen, kan påklagast til fylkesmannen.
Fristen for klage er 3 veker.
Vedtak fatta av fylkesnemnda kan bringast inn for tingretten til rettsleg overprøving.
Fristen for å bringe saka inn for retten er 2 månader.

  • Dyrsku'n
  • Møtestad Seljord
  • Ruteinfo Norge
  • Seljord og sogene
  • Ta Seljord i bruk
  • Vestfold kollektivtrafikk

Seljord.kommune.no nyttar informasjonskapslar (cookies) slik at me kan yte deg betre service. Informasjonskapslane blir i hovudsak nytta for trafikkmåling og optimalisering av tenesten. Du kan fortsette å bruke seljord.kommune.no som vanleg dersom du godtek dette. Dersom du vil vita meir, kan du lese om vår bruk av informasjonskapslar. Lukk