Sist endret: 15.09.2017

Løn og lokale forhandlingar

Heimel for lokale lønsforhandlingar ligg i hovudtariffavtala kapittel 3, 4 og 5. Lokal lønnspolitikk og lokale forhandlingar er viktige verkemidlar for å behalde og rekruttere arbeidskraft. I sentrale forhandlingar blir det bestemt storleiken på potten ein skal forhandle om lokalt.

Frå Hovedtariffavtala 1.5.2016 - 30.4.2018:

Hovedtariffavtalens lønnssystem forutsetter at det utarbeides en lokal lønnspolitikk som må gjøres kjent for alle ansatte, slik at det skapes forutsigbarhet og mulighet for den ansatte til å innrette seg i henhold til lønnspolitikken. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av den lokale lønnspolitik­ken, for å sikre at det er sammenheng med kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken og kriterier for lokale lønnstillegg utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene. Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel.

Lønnspolitikken skal bl.a. bidra til å: 

  • motivere til kompetanseutvikling 
  • motivere til mer heltid 
  • beholde, utvikle og rekruttere 
  • sikre kvalitativt gode tjenester 
  • fremme og ivareta likestilling mellom kjønnene

Lønsforhandlingane er delt inn etter ulike kapittel, henta frå kapittel i hovedtariffavtala.

  • Kap. 3: Leiarar, både rådmann og mellomleiarar. i tillegg hovudtillitsvalde
  • Kap. 4: Dei fleste andre i kommunen, frå assistent og fagarbeidarar til tilsette med høgskuleutdanning
  • Kap. 5: Ingeniørar, jordmødre, akademikarar, legar, rådgjevarar

Du finn meir informasjon ved å gå inn på lenkene under.